Presentasjon av våre hunder og valpekull

I dag har vi hatt gleden av å kunne se tilbake på 7 år med L kullet vårt. Det er rart hvor fort åra går. Her vi nå går og venter på ein ny fødsel, virker det så uendelig langt frem, men det følest som det var i går, at eg satt og tok i mot Lady og søskna hennes. Vi får bare bruke hver dag vi har sammen med dei, og kjenne på den gleden dei gir oss.

GOD JUL, OG GRATULERE MED DAGEN LADY, nå er det ingen tvil, du blir tante om noen dager vist alt går bra under fødselen.

Nå er julaften overog både folk og dyr har feira. Vi har hatt ein fin kveld, og kan nå med sikkerhet seie det at vi venter valper både på Mocca og Ona. Begge to er blitt store, og har ein matlyst som ikke er likt noe. Kjenner det at det skal bli spennende med to tette kull, og krysser fingrene for at alt går bra. Kommer nok til å mer eller mindre gå i søvne den første tiden, men det er jo også litt av sjarmen med å være oppdretter.

Ønsker dere alle ei fortsatt fin julehøgtid. Og følg med på hjemmesiden, vi skal prøve å få oppdatere fortløpende så fort det begynner å skje noe.

Dert er farlig å bare skulle ta ein tur innom å titte, spesilet når det er kull vi har fått ta del i fra den spede begynnelse. Vi har jo mer enn nok hund allerede, og trenger absolutt ikke ein hanhund til. Det måtte bare gå som det har gjort før, vi blei forelska i ein av valpene. Ein liten plugg av ein kar, med bare så mye energi.

8 uker gammel, flytta dermed Mikke hjem til oss. Plutselig hadde vi i løpt av bare mnd fått oss to hvit sorte. Med Mikke, hadde vi nå plutselig fem hunder under 2 år i huset. Det skal ikke nektes på at det har vært tøft i perioder. I tillegg hadde vi også lenge att fleire av valpene fra Qkullet. Man kan trykt seie det at det har vært liv.

Mikke har heldigvis vært ein stødig og rolig hund fra dag ein. Han har kunne sovet midt på golvet, mens dei andre valpene nesten reiv ned huset rundt han. Kun på eit felt har han gitt oss noen utfordringer. Han er super glad i mat, og har verken tid til å vente, eller lyst til å dele med dei andre. Det er ikke reint få episoder vi har måtte gripe inn i for at ikke han skal ta all maten.

I vann er Mikke ein sikker arbeidskar. Han tar utfordringer på strak arm, og liker å jobbe. I ein alder av 1,5 år, har han allerede rukke å konkurer i VP2. Med litt meir finnpussing og litt tid, håper vi at han kan være klar for Elite i løpet av neste sommer. Kanskje vi kan få oppleve å se både han og to av hans søsken i elite til neste år? Det er i hverfall heilt tydelig at han trives i vann, og det gjør søskna også.

Man bør som sakt aldri reise for å bare se på eit kull, for da endern man som oftest også opp med hund. Som liten var Mikke ein veldig flott valp. Harmonisk og med flotte detaljer. Han er fortsatt ein flott hund, som eg er meir enn stolt av, men desverre har han ikke blitt så stor som eg håpte. Skal ærlig seie at størrelse har betydning for meg, og at det er litt kjedelig at han har blitt så liten som han har, men eg bytter han ikke bort, og han er fortsatt ung, og kan forandre seg.( Veit jo selvsakt det at han aldri blir stor, men det er lov å drømme, og heldigvis er Maybe stor) Ser man bort fra størrelsen, er det lett å finne gode detaljer på han. Han er kompakt og har eit utmerket hode ( både utenpå og inni) han er godt tegna ( selv om han så klart kunne klart seg uten litt av tikkingsen) Han er avlest med A foran og B bak. Han sier aldri nei til å være med på noe som helst, selv om han så klart kunne hatt litt lengre steg. Veldig glad for at vi fikk lov til å kjøpe han, og på den måten fikk litt mer å bygge på med tanke på det hvit sorte.

               

I dag er det Q kullet som har stått i fokus. 2 år har dei blitt, og vi er kjempe stolt av dem alle sammen. Q kullet vårt er etter Mocca og Balder. Ein staselig hannhund, som bare er tvers gjennom god. Snill som dagen er lang, men sammtidig med nok motor til at han ikke finner seg i tull fra tispene. Resultate etter denne kombinasjonen har gitt flotte arbeidshunder, med veldig mye motor. Med flere flotte valpekjøpere, er det ein fryd å både følge utviklinga på dei, og få hilse på dei med gjevne mellomrom. Det er ikke til å stikke under ein stol at HD resultata på denne kombinasjonen gir meg litt mer spenning enn eg liker. Å legge skyld på andre kan eg bare glemme, for det er heilt å holden vi som har gjort dei valga vi har her. Det å finne hannhunder er ikke blitt lettere med åra, tvert i mot. Ein ting er at man skal finne hunder som man liker, men man skal også tenke på helse, innavl, farger, og at det lar seg gjennomføre å få til paringer. I løpet av karierer vår, har vi forlengst innsett at det ikke er selvsakt at hannhunden vil pare. Vi har gjentatte ganger slete med å få til paringer. Om det skyldes tispa skal være usakt, men i hverfall burde vi lakt mer vekt på hanhunder som vil pare.

Etter å ha luka ut alle hannhunder som er bærer av hvit/ sort samt luka vekk alle som er i slekt med våre tisper, er lista betydlig redusert. Når man da også luker vekk alle hunder som enten er for gamle eller for unge, er det ikke mange att.

Den lista blir ytterligere redusert når man ser på hvem som er ferdig rønka, er ein stor utfordring. Etter at vi hadde gjort det, sto vi der med ein hanhund som med det blåtte øye var flott og stilig. Desverre var han ikke rønka, men eier gjekk med på å gjøre det. Desverre kom Mocca i løpetid litt for fort, og før vi fikk sett bilda sto ho. Dermed tok vi sjansen og para, man kan vel trykt seie at vi ikke trudde det kunne være mulig for sterk. Litt etter på fikk eg sett bilda, og man si at eg ikke likte det eg såg. Først og fremst var ikke bilda noe å rope hurra for, men eg såg fort alikevell at dette ikke var heit bra. Desverre er det slik at har man para, må man bare smøre seg med tålmodighet og vente. Balder blei avlest med sterk( noe vi anka på og fikk sent inn nye bilder etter 6 mnd, men desverre blei graden stående) og dermed vart det avlssperre på valpene.

Dermed vart det bare å smøre seg med tålmodighet, krysse fingrene for eit lite kull, eller kanskje helst at ho gjekk tom. Som folk flest alt veit, gjekk Mocca ikke tom, og ho kom heller ikke med eit lite kull. I dag to år etter, kan man trykt seie at eg er glad for alle dei valpene som kom. Det er flotte individer, men veldig stor personlighet, og vi har fått herlige valpekjøpere til heile gjengen. I dag angrer eg ikke på dette kullet, og man kan seie at eg har leitt etter ein hanhund med litt samme blodet til det kullet Mocca venter nå.

To hannhunder og seks tisper. Det var aktivitet i det kullet fra dag ein. Tilbakemeldinger vitner om at dei ikke har roa seg noke særlig i løpet av dei to åra som har gått, tvert i mot. Trur nesten at dette er eit nytt kull der dei aldri blir voksne. Nå som dei er blitt to år, håper eg virkelig at dei blir rønka bak. Ikke fordi at det gjør ein forskjell, men fordi at vi som oppdretter trenger å få svar på hvordan det vi gjør blir. Vi ønsker jo så klart at alle våre valpekjøpere skal få mange år sammen med spreke flotte hunder, på lik linje som det vi har fått med Gladiator. Ganskje vi kan klare å få samle fleire fra kullet til Morokulien att? Sammen med valper fra det neste kullet til Mocca også? Det hadde vært stort om vi klarte det. Til sommere er det 11 år siden Gladiator var på Morokulien for føste gang. Eg håper å kunne ta han med meg i år også, og kanskje vi kan klare å samle 11 barebarn etter han der? 8 flotte valper fra Q kullet har vi i hverfall. Selv om dei ikke kan avles på, kan dei absolutt stilles ut, og dei kan starte på vannprøver.

Drømmen om hvit sort nuffe har i mange år lege der. Spesielt for Martin har det vært ein stor drøm. Man kan trykt sei vi har prøvd i mange år å få hvit/ sort valp, men det har stadig gått galt, til og med når vi har sett oss ut kull hjå andre som vi har villa kjøpe fra. På mange måter kan man vel sei at eg hadde slått meg til ro med at det var svart og brunt vi skulle ha. Eg er blant annet veldig stolt av dei brune linjene vi har fått fram, og kjekt er det når man ser at våre linjer går att i fleire av dei brune som eg anser som gode.

Nå ville tilfeldigeheter det slik at vi kom i prat med ein oppdretter av hvit/ sorte som hadde ei lovende tispevalp som ikke var tinga på. Plutselig låg det ein mulighet foran oss. Ei hvit sort tispe etter spennende linjer, og vi som hadde mista to hunder dette året. Man kan trykt seie at det er ein meining med alt, og det var ein meining med at Maybe skulle til oss. Etter noen lange uker og vetrinærkontroll, kunne endelig Martin reise til Belgia, og hente hjem ei trygg og fin lita frøken. Man kan trykt seie at vi vart forelska med første blikk.

Maybe har vokst seg til å bli ei stor flott tispe. Ho er avlest med fritt foran og bak. Ho er bærer av Cystinuri, noe vi må tenke på i forhold til valg av hannund. Så lenge vi velger ein hanhund som er fri, vil ikke det være noe farlig. Ingen vil bli syke av det, men i teorien vil valpene kunne bli bærere.

Eit lite underbitt, gjør at vi må velge hvor vit vi vil stille ho eller ikke. Ho har ein flott figur og gode farger, men bitte ødlegger myte for enkelte dommere.  I vann er ho blitt rå. Fra å absolutt ikke skulle nærme seg vann, til nå å elske det. Kan love det at vi brukte mange timer på å få ho glad i vann, men når eg ser ho jobbe, veit eg at vi har gjort dei rette valga.

Å gå spor er ein annen ting som Maybe elsker. Det føles neten som man har vinger når ho leggger av gårde etter sporlegger. Marita har ho med på rideturer, og ho lærer veldig fort.

Ein litt uheldig episode i valpekassa rett før vi henta ho, kan ha gitt oss litt utfordringer. Å prøve å drikke melk fra en tispe som har en uka igjen av drektigheten, fant ho fort ut at ikke er så lurt. Lite sår på øret og en knekt tann ble utfallet. Om dette er en årsak til at hun kan være usikker på andre hunder og enkelte mennesker får vi aldri vite.  Men usikkerheten gjør at man  må være på vakt, for ellers prøver ho å leve etter mottoet bedre føre var. Alle må jo forstå at det er mye lurer å skremme bort det skumle, enn å risikere å bli spist opp. Skulle nok hatt meir tid til å jobbe bort den redselen og fått miljøpåvirka ho ein del.

Nyeste kommentarer

13.12 | 08:02

Nei, tidligst det blir kull her, er i 2024.

...
12.12 | 23:57

Hei! Har dere planer om kull i 2022? ☺️

...
26.08 | 22:34

Hei! Er det noen planer for nye kull i 2022? Mvh Bernt

...
07.03 | 10:06

Dere er så seriøse og derfor vil eg så gjerne ha hund akkurat av Dere mvh Aase❤️

...