Presentasjon av våre hunder og valpekull

Maybe, f august 13

Drømmen om hvit sort nuffe har i mange år lege der. Spesielt for Martin har det vært ein stor drøm. Man kan trykt sei vi har prøvd i mange år å få hvit/ sort valp, men det har stadig gått galt, til og med når vi har sett oss ut kull hjå andre som vi har villa kjøpe fra. På mange måter kan man vel sei at eg hadde slått meg til ro med at det var svart og brunt vi skulle ha. Eg er blant annet veldig stolt av dei brune linjene vi har fått fram, og kjekt er det når man ser at våre linjer går att i fleire av dei brune som eg anser som gode.

Nå ville tilfeldigeheter det slik at vi kom i prat med ein oppdretter av hvit/ sorte som hadde ei lovende tispevalp som ikke var tinga på. Plutselig låg det ein mulighet foran oss. Ei hvit sort tispe etter spennende linjer, og vi som hadde mista to hunder dette året. Man kan trykt seie at det er ein meining med alt, og det var ein meining med at Maybe skulle til oss. Etter noen lange uker og vetrinærkontroll, kunne endelig Martin reise til Belgia, og hente hjem ei trygg og fin lita frøken. Man kan trykt seie at vi vart forelska med første blikk.

Maybe har vokst seg til å bli ei stor flott tispe. Ho er avlest med fritt foran og bak. Ho er bærer av Cystinuri, noe vi må tenke på i forhold til valg av hannund. Så lenge vi velger ein hanhund som er fri, vil ikke det være noe farlig. Ingen vil bli syke av det, men i teorien vil valpene kunne bli bærere.

Eit lite underbitt, gjør at vi må velge hvor vit vi vil stille ho eller ikke. Ho har ein flott figur og gode farger, men bitte ødlegger myte for enkelte dommere.  I vann er ho blitt rå. Fra å absolutt ikke skulle nærme seg vann, til nå å elske det. Kan love det at vi brukte mange timer på å få ho glad i vann, men når eg ser ho jobbe, veit eg at vi har gjort dei rette valga.

Å gå spor er ein annen ting som Maybe elsker. Det føles neten som man har vinger når ho leggger av gårde etter sporlegger. Marita har ho med på rideturer, og ho lærer veldig fort.

Ein litt uheldig episode i valpekassa rett før vi henta ho, kan ha gitt oss litt utfordringer. Å prøve å drikke melk fra en tispe som har en uka igjen av drektigheten, fant ho fort ut at ikke er så lurt. Lite sår på øret og en knekt tann ble utfallet. Om dette er en årsak til at hun kan være usikker på andre hunder og enkelte mennesker får vi aldri vite.  Men usikkerheten gjør at man  må være på vakt, for ellers prøver ho å leve etter mottoet bedre føre var. Alle må jo forstå at det er mye lurer å skremme bort det skumle, enn å risikere å bli spist opp. Skulle nok hatt meir tid til å jobbe bort den redselen og fått miljøpåvirka ho ein del.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.11 | 22:52

Hei. Ikke noe problemer med å selge til Sverge. Bare å kontakte oss.

...
08.11 | 08:30

Hej, jag bor i Sverige men är jätteintresserad att skaffa en newfoundland, skulle det vara några problem om man inte bor i Norge?

Varma hälsningar

...
18.10 | 19:13

Hei. Per i dag har vi ingen som skal omplaseres. Anbefaler deg å følge med på siden til Newfoundlandshund klubben, eventuelt høre rundt i miljøet.

...
18.10 | 17:55

Er ute etter voksen nuffe til omplassering.

...
Du liker denne siden