Presentasjon av våre hunder og valpekull

F kullet, f 23.03.04, Frøken, Tante, Hanna, Fam, Fairi T...

F kullet var tredje kullet til Gjerterud. Denne gangen var det Gulliver som hadde fått gleden av å bli den utvalgte. Litt mer klunder med valpene vart det denne gangen. Gjerterud var absolutt flink og tok seg godt av dem, men ho var vorte eldre og kroppen hadde ikke fult så mye å stille opp med. At det var alderen og det at ho hadde hatt fleire kull før, tenkte vi nok ikke på da. Heller ikke da vi para ho for fjerde gang, tenkte vi på det. Folk rundt oss hadde jo også gjentatte kull på tispa, men når eg ser tilbake på det i dag, veit eg at det ikke blir gjort igjen. To kull er nok på ei tispe som også skal fungere i konkuranse, mellom og etter kullet.

På dette kullet hadde vi bestemt oss for at vi skulle beholde ei brun tispe, og gleden var stor da det ikke bare kom ei brun tispe, men to. Dermed hadde vi eit reelt valg foran oss.

Etter mye om og men, bestemte vi oss for den som vi kalte Frøken. Dette skulle også bli hunden som Matias fikk i dåpsgave av oss. Gjerterud har gitt kreative valper, og dette kullet var heller ikke noe untak. Sannheten er at eg fort kan skrive ei heil bok om ting Frøken og søskna har funne på. 10 uker gammel var Frøken alt med oss på tur med dei andre hundene. Vi har den meiningen at det er viktig å starte tidlig med å bygge muskler. Det vil sei at dei får være med på tur fra dei er heilt små, men dei for ikke løpe og herje. Våre valper for heller ikke leke med andre hunder, uten under heilt sternge rammer. Fart og bråe bevegelser, er vi mye meir redd for, enn at hunden er med og går tur. Derfor var Frøken med på turen og det fungerte fint, til vi var nesten hjemme. Da oppdaga vi at ho mangla. Søkk borte var ho, og samme hva vi ropa, fant vi ho ikke. Etter fleire turer frem og tilbake etter vegen der vi hadde gått, hørte vi svak bjeffing under oss. Frøken hadde da klart å gå inn i eit trangt vannrør, og kom seg verken ut eller fikk snudd. Dermed var det bare til å grave frem åpningen på røret, slik at vi fikk ho fram att. Kan sies så mye at ho langt fra tok skrekken av det, og har siden løpt tunnellen som bare det. Frøken har også alltid vært matglad, og har ikke hatt den beste tiden til å vente på mat. Vi har gjentatte ganger måtta løfte ho ned fra borde når vi dreiv å fora dem. Ein dag måtte så klart det gå galt, og ho datt ned. Vætrinærbesøk viste da ikke noe, men i seiner tid, skulle det vise seg at ho hadde eit brudd i skuldra. Om ho fikk det da ho datt ned fra bordet, eller om det kom da ho blei påkjørt av ein bil, er vanskelig å sei, men det vart i hverfall oppdaga tilslutt da ho var voksen. Da hadde ho hatt sitt første kull, og fått tittelen N Uch. Ho er avlest med middels på HD og fri forann. Klart vi var glad for at ho var fri foran, men vi syntes det var litt merkelig, med tanke på at ho stadig småhalta der, og da spesielt etter perioder med lite trening. Da vi endelig fant brudde på bilde, var det ein vetrinær som ikke trudde det han såg. Vi måtte ut og løpe med ho fleire ganger, før han klarte tru det han såg. Aldri hadde han sett ein hund bevege seg så godt, med eit slikt brudd. For oss var det godt å få ein forklaring på alle dei gangene ho småhalta, og vi forsto enda bedre hvor viktig det var å ha god musklatur på dei store hunden våre.

Det er ikke til å stikke under ein stol at Frøken nok har hatt ein del smerte ved dette brudde, og ho kunne være litt skarp overfor andre hunder, spesielt når ho var i bur. Ingen kunne heller røre maten hennas, bortsett fra Matias. Dei to kunne dele alt. Den kjemien som var mellom dei, skal man leite lenge etter. Om Matias ikke kjente att dei andre hunden, så kjente han i hverfall att Frøken, og Frøken både paste på han og tillot han det alle meste. Frøken var aktiv i både lydighet og vann. Ho var med oss til Tyskland, og vi fikk gleden av å gi Matias mulighet til å starte med ho i Belgia og Tyskland. Skulle gjerne sett at dei hadde fått starta i Norge og, men aldersgrense på 12 år tok fra han den muligheten.Frøken rakk å bli nesten 9,5 år, før vi mista ho brått av magedreining. Det var ein tøff opplevelse, som eg virkelig ikke håper vi opplever igjen. Trøsten må være den at det gjekk veldig fort, etter som verken vi eller noen andre hørte noe.

Tante er det også mye vi kunne sakt om. Ho var den andre brune tispa, og man kan nok trykt seie at dei hadde mange fellestrekk. Tante var ein reser i vann, selv om det kanskje vart mest på hennas premisser, og ikke dei som jobba med ho. Man kan trykt seie at vi var fleire som fikk oss ein god latter da ho starta på vannprøve. I stede for å komme inn med folk og gjenstander, tok ho seg først lange svømmeturer. Å prøve å holde ho att på land, var null vits, for da drog ho deg bare med ut i vannet. Tante hadde mange meininger og mye motor, men var høgt elska hjå sine eiere. Ho var ein hund som virkelig kunne ta seg av dei som trnegte ho, og ho forsto utmerket godt når ho måtte ta hensyn. Tante paserte 10 år, før hjerte sa stopp.

Den siste fra dette kullet som eg vil dra fram, er Hanna. Så langt eg veit, er ho blant oss enda. Nå har ho roa seg og blitt voksen, men det tok si tid. Ikke mange nuffer som har fått så lange turer som det ho har, og likevel vært full av fantestreker. Denne hunden har klart å hente pitzaen ut av ovnen uten å brenne seg. Ho henter opp matbiten fra vedkorga leikende lett, og ho dykker og svømmer, uten å ha lært det. Ho burde nok ha starta i vannprøve ho også, men skremte eieren fra å la ho bade med å svømme midtfjord i ung alder. Man kan sei hva man vil, men når eg ser tilbake på dette kullet, er eg stolt over hva vi fikk. 6 hunder blei det, som alle fikk bli godt voksne. 6 Hunder som alle har betydd mye for oss og sine eiere. 6 aktive hunder fulle av ideer. Dette er eit kull slik eg ønsker å kunne se tilbake på rasen.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.11 | 22:52

Hei. Ikke noe problemer med å selge til Sverge. Bare å kontakte oss.

...
08.11 | 08:30

Hej, jag bor i Sverige men är jätteintresserad att skaffa en newfoundland, skulle det vara några problem om man inte bor i Norge?

Varma hälsningar

...
18.10 | 19:13

Hei. Per i dag har vi ingen som skal omplaseres. Anbefaler deg å følge med på siden til Newfoundlandshund klubben, eventuelt høre rundt i miljøet.

...
18.10 | 17:55

Er ute etter voksen nuffe til omplassering.

...
Du liker denne siden