Presentasjon av våre hunder og valpekull

Karouska`s Gjerterud, Gjerterud. f i 98
Gjerterud var hunden som ikke var planlagt, men som kom som erstatning for Zorry. Denne dama, skulle det vise seg at det budde veldig mye i. Det er ikke reint få ganger vi måtte klø oss i hode på grun av ho. Gjertruds sterkeste side var matlysten, og den brukte ho gjentatte ganger på ulike måter. Hadde man mat i handa, kunne vi få ho til å gjøre nesten hva som helst. Vi gjekk lydighet med ho, vi starta i vann med ho, og ho var den første av våre nuffer som tok bronsemerke i agilyti. Man kan trykt sei at Gjerterud var kreativ. Det som kanskje var den største gleden for ho å jobbe med, var spor. Når ho var satt på eit spor, gjekk ho til ho fant folk, samme hva som var i vegen. Denne dama viste alltid hvordan ho skulle få oppmerksomhet, og ho hadde høge karatere på innkalling. Ikke bare var ho rask, men ho prøvde virkelig å gå inn for å hoppe opp i armene på oss i blant også. I avelen skulle ho få mye å si. I utgagnspunkte var det hvit/sort som var drømmen til Martin å drive med, men Gjerterud var bærer av brunt. Dermed vart det leitt etter hannhund som kunne gi brunt til ho. Når eg nå ser tilbake på hva dette har betydd for oss som kennel, er eg veldig glad for at vi gjekk for Gjerterud. Fire flotte kull blei det på ho, der fleire har blitt lakt merke til. Hellsemessig kan me heller ikke klage på det ho har gitt vider, selv om det vart mange med HD i første kullet. Hva det kommer av er vanskelig å ha noen fornuftig svar på, men vi veit at det er både arv og miljø som avgjør resultate. Alderen på valpene etter ho har også blitt bra, og det er fleire som har pasert 10 år. Chewy gjekk bort så seint som i vår, og blei 12 år gammal. Selv om fire kull ikke er noe å snakke om på ein måte, og mange gjør det, lærte Gjerterud meg tydleg det at det ikke var lurt. Første kulle var ein leik, når vi ser bort fra at valpene fikk kennelhoste før dei var ei uke. Kull to var også greit, selv om vi tok det alt på neste løpetid ( ho gjekk med ca 9 mnd mellomrom) Etter to tette kull, fik ho ein lang pause før neste kull. Dette gjek og grit, men det var litt mer slit med ho og valpene. Isamband med det siste kullet, blei det mye klunder, og vi mista fleire av valpene. Dette var ikke Gjerterud sin feil, men tvert i mot vetrinærtabber. På dette kullet fikk eg til og med beskjed om at fødselen ikke var komt heilt i gang, selv etter at ho hadde fått ut første valpen. Da vi kom til Oslo med ho, var det heller ikke mye hjelp å få, så vi kunne nok ha spart oss den turen. Etter dette kullet, lovde eg meg selv at eg aldri meir skulle ha fire kull på ei tispe. Vi har dermed valgt å legge oss på to kull per tispe, med mulighet for å diskutere eit tredje kull vist det er små kull. Totalt blei det registrert 25 avkom etter Gjerterud. 14 tisper og 11 hanhunder.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Lise fjeld | Svar 04.12.2015 11.02

Morro å lese ;) gleder meg hver dag. Ha en flott førjulstid tid.. så ses vi i kongsberg

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.09 | 14:25

Hei, har du noen valper ? Vi er interresert i en Newfoundland tispe :)

...
12.09 | 14:23

Hei, Had du noen valper nå? Vi er interresert :)

...
23.07 | 00:40

Hei Maiken. Vi håper at det skal bli kull om ikke alt for lenge, kan bli alt i september, men har vel mest trua på at det blir rett på nyåret. Følg med på siden

...
21.07 | 21:41

Hei,
Vi er på utkikk etter denne rasen :) planlegger dere nytt kull?

...
Du liker denne siden